UNDER BYEN

Et kunstprosjekt i Greenlightdistrict 2019

KumlokkMedLys_Porsgrunn1
KumlokkMedLys_Porsgrunn3
KumlokkMedLys_Porsgrunn2
KumlokkMedLys_Porsgrunn4
Lysbilde3
Lysbilde2
Lysbilde5
Foto_GunnarRidderström_IMG_IMG_0629
UnderByen_Ridderström_2019-6544401
Foto_RoaldAndersenDY_0700
Foto_GunnarRidderström_IMG_0711
Foto_GunnarRidderström_IMG_IMG_0706
UnderByen_Ridderström_2019-6544404
UnderByen_Ridderström_2019-6544416
UnderByen_Ridderström_2019-6544431-2
UnderByen_Ridderström_2019-6544432-2
Foto_GunnarRidderström_IMG_IMG_0621
Foto_RoaldAndersenDY_IMG_0690
Foto_RoaldAndersenDY_IMG_0699
UnderByen_Ridderström_2019-6544435-2
UnderByen_Ridderström_2019-6544455
Foto_GunnarRidderström_IMG_IMG_0489
UnderByen_Ridderström_2019-6544409
UnderByen_Ridderström_2019-6544413
UnderByen_Ridderström_2019-6544424
Foto_TaniaRipoll_FørsteLokk_1
UnderByen_Ridderström_2019-6544418
UnderByen_Ridderström_2019-6544428-2
Foto_GunnarRidderström_IMG_IMG_0821
Foto_TaniaRipoll_FørsteLokk_OrdførerSkienTidligereOrdførerPorsgrunn
Foto_GunnarRidderström_IMG_IMG_0824
Foto_RoaldAndersenDY_IMG_0639
Foto_RoaldAndersenDY_IMG_0645

Her finner du glasslokkene fra mandag 23. september. 

Under byen - De skjulte vannveiene


Avløpssystemet i byen er usynlig for de fleste av oss. Allikevel holder det oss friske - samtidig som det gjør omgivelsene våre vesentlig mer behagelige. Avløpssystemet er svært avansert, ligger rett under føttene våre, og blir først synlig og forståelig for oss når det bryter sammen.


Vi er vant til vannets rensende funksjon, både som drikke, som regn og for å holde oss selv og alt vi bruker rent. Samtidig glemmer vi at vannet før eller siden havner tilbake i bekker og elver, og til slutt i havet.


Vannet transporterer - først til og så fra oss


Vann er et sentralt element for helse, transport og opplevelser for oss mennesker. I tidligere tider var det helt essensielt for transport, men selv om sjøveien fortsatt er avgjørende for transporten mellom kontinentene er kanskje vannets viktigste transportfunksjon i dag å føre avfall bort fra boligene våre og stedene vi oppholder oss, uten at dette er noe vi er oss bevisst i hverdagen.


Fornying_Vannledning_P2284928
Fornying_Vannledning_P3295879

Fornying av vannledning fra 1892

Bra for helsa - men dårlig for miljøet?


Hvis vi skal bli mer bevisst hvordan vannet påvirker oss, og hvilken verdi det har, må vi også bli bevisst hvordan vi bruker vannet i vårt dagligliv, hvor det blir av, og hvordan det påvirker miljøet rundt oss. På grunn av klimaendringene kommer det mer vann over kortere tidsrom enn før. Det får konsekvenser for det komplekse nettverket av avløp som ligger under byene våre. Utfordringene er at vi har bygget ned sentrale deler av Norge med asfalt og masser som ikke absorberer vann. Nedbørsmengden øker, og arealet nedbøren faller ned på er mindre.


FlomDamfossen
FotgjengerundergangStengtForVann_Hjellevannet2
FotgjengerundergangStengtForVann_Hjellevannet1
Torggata_Flom_DSC_0568

Flom i Skien - klimaendringene gir nye utfordringer i håndteringen av både avløpsvann og overvann. 

Avløpssystemet trenger vedlikehold


Avløpssystemene er under økende belastning på grunn av klimaendringene, samtidig som store deler av det er gammelt. Etterslepet på vedlikehold er enormt: 280 milliarder kroner må investeres i vann og avløp i norske kommuner frem til 2040 for å dekke opp behovene på vedlikehold, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB).


Tallene  fra 2018 sier sitt: Blant de norske husstandene som er tilknyttet et kommunalt avløpssystem, var 35 prosent knyttet til et ikke-godkjent renseanlegg. 59 prosent tilhører et anlegg hvor rensekravene er oppfylt. Renseanleggene som ikke oppfyller kravene, er ifølge SSB både store og små og spredt over hele landet.


Arbeidet med å oppgradere vann og avløp går sakte. Så alvorlig er situasjonen at direktør Thomas Breen i Norsk Vann, interesseorganisasjonen for vannbransjen, sier til Aftenposten at han håper vann og avløp blir den store saken i årets kommunevalgkamp.


Fornying_VannSpillvannOvervann_IMG_9828
Fornying_VannSpillvannOvervann_IMG_9838
Spillvannskum1_IMG_4500
Spillvannskum2_IMG_4501
Spillvannskum3_IMG_4502

Fornying av avløpsnettet med vann,overvann og spillvann. Bilde av kummen er tatt med få sekunders mellomrom. 

Fra Ælvespeilet til Elverum - fra Skien til Gøteborg


Lengden på det kommunale spillvannsnettet (nettet for avløpsvann fra industrien og kloakk fra boliger) i Porsgrunn var i 2018 hele 299 102 meter (299 kilometer). Det er avstanden fra Ælvespeilet til Elverum. I Skien var spillvannsnettet i 2018 i alt 444 415 meter (444 kilometer). Det er avstanden fra Ælvespeilet til Gøteborg, hvis du kjører via Oslo.

SSBs undersøkelse viser at det vil ta 175 år å fornye hele spillvannsnettet med dagens takt.


For å synliggjøre hva vi gjør med og hvordan vi bruker vannet, ønsker vi å avdekke noe av det enorme og usynlige systemet som fører det bort - det som ligger under føttene våre uten at vi ofrer det en tanke.

Kumlokkene i byen er portalen ned til avløpssystemet. Siden de ikke er gjennomsiktige forblir strømmen av avfallsstoffer skult for oss i dagliglivet. Ved å gjøre noen kumlokk gjennomsiktige med glass blir det mulig å kikke ned på verdenen under føttene vår, og å se hva som føres bort og ut i elven og fjorden.


I Skien og Porsgrunn er 10 kumlokk – fem i hver by – skiftet ut med gjennomsiktige lokk for å avdekke Under byen – De skjulte vannveiene.


HallMarmorsandfiltre_P3171723
Nordsjø_SettFraNord_P5312190
RørføringForMarmorsandfiltre_P3171706
UV_anlegg_PC152667
DetaljUtløpBunnfellingsbassenger_DSC_0638
OversiktBunnfellingsmassenger_DSC_0640
FjerningAvløpssøppelDSC_0651

Her endre avløpet etter turen gjennom avløpsnettet. Renseanlegget fjerner det vi ikke vil at skal renne ut i elver og vann. 

Greenlightdistrict 2019


Greenlightdistrict bygges rundt regionale problemstillinger knyttet til natur, industri, klima og miljø. I år er temaet vann som allmenn ressurs for bosetting og industri. I industriregionen Grenland er problemstillingene mange; hvordan forholder vi oss til motsetninger mellom industriens interesser og allmennretten, og hvordan kan vi som samfunn, med ulike utgangspunkt, arbeide for det beste for naturen og miljøet?


Stor takk Porsgrunn og Skien kommune for bistand under planleggingen av prosjektet!


Hvorfor dugger det på glasset?

Noen ganger er det dugg på innsiden av glassene. Det skjer ofte på kvelden, eller når det er kjølig på dagen. Fordi vannet som renner gjennom kummene kommer fra toaletter og avløp er det varmt. Vannet som renner gjennom kummene er det samme som vi har dusjet i og som renner ut i dusj-kabinettet eller i badekaret. Ofte er det varmt vann vi slipper ut i rørene, derfor dugger det på innsiden av glasset.  

Hvor kommer kummene i bakken fra?

Kummene som ligger i bakken og lokkene som dekker dem er produsert av Ulefos jernverk. Produktene kalles "gategods" og er en vesentlig del av avløpssystemet i en by. 


Produksjonen foregår på Ulefos og omfatter avansert kunnskap både om metall og måten og bearbeide det på. Gategodset må tåle store påkjenninger fra klimaet og slitasje fra biler og mennesker som beveger seg gjennom by


Du kan lese mer om Ulefos og produksjonen av gategods her.  

UnderByen_Ridderström_2019-1002
UnderByen_Ridderström_2019-1005
UnderByen_Ridderström_2019-1020
UnderByen_Ridderström_2019-1047
UnderByen_Ridderström_2019-1048
UnderByen_Ridderström_2019-1051
UnderByen_Ridderström_2019-1062
UnderByen_Ridderström_2019-1052
UnderByen_Ridderström_2019-1078
UnderByen_Ridderström_2019-1092
UnderByen_Ridderström_2019-1096
UnderByen_Ridderström_2019-1080
UnderByen_Ridderström_2019-1098
UnderByen_Ridderström_2019-1088
UnderByen_Ridderström_2019-1087
UnderByen_Ridderström_2019-1089
Støping av gategods på Ulefos jernverk

Bilder fra produksjonen ved Ulefos jernverk (alle fotos: Gunnar Ridderström)

Hvor kommer glasslokkene fra?

Glasslokkene er produsert av CG-glass som har produksjonen sin i Vennesla og i Bergen. Glassene består av tre lag glass og er sterke nok til å tåle en lastebil. 

Hvordan transporteres vannet under bakken?

Vannet fra de enkelte husene samles i større ledninger eller kulverter under bakken. Noen av dem er svært gamle. I Skien ble det bygget en kulvert på slutten av 1800-tallet som fortsatt er i bruk. Da ble bekken som rant der Landmannstorget ligger, og som het Lortebekk, lagt i kulvert. 


Ledningene fra husene ledes til kulverten. Her ser du hvordan ledningene er samlet i en kum som fører ned til kulverten. Nederst kan du skimte teglsteinen i den nederste delen av kummen. 

Video: Odd Fredrik Heiberg

Kulverten er fortsatt i bruk og transporterer kloakk fra bygningene rundt Landmannstorvet og Kverndalen ned mot Bryggvannet hvor det føres videre til renseanlegget. Her er en video fra inspeksjon fra kulverten som går under Landmannstovet:



Dette er kunstnerne bak prosjektet: 

Roald Andersen dy

Roald Andersen bor og arbeider i Kristiansand, arbeider med skulptur, installasjon, grafikk, tegning og mixed media på papir.

Roald er nå aktuell med utstilling ved Trondheim Kunstmuseum med Marius Amdam (2019) + Håkon Bleken,  samt duo-utstilling med Marius Amdam i Sandefjord Kunstforening.

Hanhar også stilt ut i LHspace, København (2013), Sørlandets Kunstmuseum SKMU, KODE Kunstmuseene i Bergen, Kristiansand Kunsthall, Galleri Jacob Bjørn i Aarhus (DK) og Q42. Temaet i hans kunstprosjekter dreier seg ofte om det hverdagslige - objekter vi omgir oss med i hverdagen.

Gunnar Ridderström

Gunnar Ridderström bor i Porsgrunn. Han er sivilarkitekt og 1. amanuensis ved NMBU og har skrevet doktorgrad om helse og byplanlegging. Han jobber med byplanlegging i Citiplan, med særlig vekt på helsespørsmål.

Bidra med bilder

Copyright @ All Rights Reserved